Veien til Paralympics

Vi tok en prat med Knut Andre Nordstoga og Morten Værnes fra landslaget i para-ishockey, idretten mer kjent som Kjelkehockey. Landslaget gjennomførte trening på Jordal, og vi fikk et innblikk i treningsrutiner og kostholdsplaner i de viktige månedene før Paralympics.

Landslaget skal til PyeongChang og Paralympics i mars, og all konsentrasjon og trening er rettet mot dette. Scandic er stolt sponsor av NIF (Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité), og ser at tilretteleggelse for ulike typer funksjonsnedsettelse er et behov blant alle segmenter av våre gjester. Dette tar vi på alvor, og i anledning tilgjengelighetsdagen 3. desember, fikk vi bli med på landslagstrening.

        
Knut Andre Nordstoga og Morten Værnes. Foto: Martine Hauge

  Morten og Knut har spilt para-ishockey i mange år, og begynte med idretten mer eller mindre på grunn av tilfeldigheter:
– Jeg drev egentlig med alpint, men begynte med kjelkehockey etter jeg ble nedringt av treneren som ville at jeg skulle bli med på isen istedenfor. Også syns jeg kjelkehockey var kult da! Så da ble det det til slutt, forteller Knut, som spiller bekk på landslaget.

Morten skadet seg i en ulykke på snowboard i 1999. Da han lå skadet på sykehuset ble han introdusert for kjelkehockey:
– Da jeg lå på sykehuset var det en som spilte kjelkehockey som oppsøkte meg, og spurte om jeg også ville prøve meg på isen. Akkurat da hadde jeg ikke noe forhold til hockey egentlig, men jeg ville være med å teste. Så da ble jeg med på noen treninger, ble flinkere og flinkere, og har egentlig holdt på siden 1999, forteller Morten, som er høyreving.

Hvordan finne OL-formen?

Gutta trener sammen på isen nesten hver dag. I tillegg kommer enda flere treningstimer utenom istrening:
– Vi er på hockeytrening fem ganger i uka. Så kommer jo styrketrening, utholdenhet og teknikk ved siden av. Hvor mange timer vi trener varierer fra om vi er i sesong. På vinteren må vi roe ned litt fordi hockeytreningene tar på, forteller Morten.

– Hvilke fysiske egenskaper er viktige å ha når man spiller kjelkehockey?
– Man må være sterk i overkroppen selvfølgelig, det sier seg selv! Det er for å komme seg fremover på isen, ta i mot taklinger, å skyte med god teknikk, sende pasninger, og hele pakka egentlig. Også må være sterk i kjernemuskulaturen for å klare å vippe deg frem og tilbake. Også er det jo det taktiske da, det er nødvendig med hockeyforståelse, presiserer Morten.
– Ja det tekniske, at man må føre pucken samtidig som man skal fremover, klare å bytte grep fra når vi skal fremover, sentre pasning eller skyte. Det er en utfordring i begynnelsen, og tar tid å lære seg, legger Knut til.

– Hvordan holder dere motivasjonen oppe? Blir dere aldri demotiverte, eller får lyst til å droppe trening?
– Jo, gjør jo det til tider, innrømmer Morten.
– Stort sett er motivasjonen høy, det går bra. Det er selvfølgelig dager der man tenker åh, skulle helst sittet i sofaen og ta det helt kuli, sier Knut og ler.
– Men det blir sånn at så lenge man kommer seg ut av døra og til treninga, da er sofaen glemt. Det er bare det å komme seg ut av døra for min del - vi har det jo morsomt på trening, betrygger Knut.

– Jeg kjenner at hvis det er lenge til neste kamp, samling eller turnering, kan det bli langdrygt. Stort sett er det ikke noe stress. Når vi er i sesong vil vi helst at det skal være mest mulig kamper eller samlinger, så det hele tiden skjer noe, og vi har delmål. Så lenge vi rekker å hente oss inn mellom hver gang, ellers går det i mot sin hensikt, sier Morten.

På reisefot med gode vaner

For oss som ikke har idretten som fulltidsjobb, er som regel reise forbundet med ferie, avslappning, og et avbrekk fra hverdagen. For toppidrettsutøverne derimot, er det viktig å opprettholde de gode rutinene rundt kosthold og trening - kanskje spesielt på reise, fordi det som regel er mesterskap, konkurranser og samlinger.

Med mellom 70-90 reisedøgn i året, må gutta gjennomføre trening uten verken fast treningsrom eller utstyr. Det løser de med en del planlegging og litt fantasi:
– Manageren vår planlegger alltid at vi skal ha et hotell med treningsrom. Jeg har hvertfall ikke opplevd at vi ikke har treningsrom tilgjengelig! Der kan vi for eksempel bruke manualer… sier Morten.
– Og kanskje en benk? sier Knut. Litt strikker og sånne ting, så vi kan gjøre forskjellige øvelser med det. Vi må bruke fantasien litt også da. Ellers er det en del matter og slynger som man kan gjøre mange øvelser med. Også har vi med oss utstyr selv hvis vi trenger det, forteller gutta.

En vanlig matpakke kan redde dagen

Med så mye trening er riktig kosthold essensielt, spesielt på reise hvor man har mindre kontroll over maten som blir servert. Knut og Morten har flere metoder for å beholde de gode vanene, også på reise:

– Kosthold er noe jeg har blitt bedre på etterhvert. Det er utrolig viktig kontinuerlig arbeid, og alltid noe som kan bli litt bedre. Selv om vi reiser mye, passer jeg på å spise hver tredje time, og få i meg variert mat hver dag. Det er ikke alltid like enkelt, ler Knut, men jeg tenker på det daglig.

– På utenlandsturer gjelder det å smøre matpakke. Den kan man ta med på flyet, og på lange bussturer, det er lurt å bare ha med en stor boks så man har plass til alt! Havregryn er kjempelurt å ta med hjemmefra hvis man skal være et sted over lengre tid. Da kan man handle melk på butikken, så får kroppen mat som er kjent, som man vet at går ned. Man vet jo aldri hva man får, ler Knut og ser på Morten.
– Vi har vært borti mye forskjellig mat på tur, bekrefter Morten, og de ler begge to.

I mars reiser de til PyeongChang, og da er det stor sannsynlighet for at mathorisonten blir utvidet:
– Det nærmeste de kommer brød er sånne små boller, som de har ved siden av alt, ler Morten. Sånne loffboller de serverer til alt. Også er det nok mye ris, kylling, og fritert. En god del fritert… Ellers har de nok en McDonalds? sier Morten spøkefullt.

– Ja, og etter flere uker med ris og kylling hadde det jo vært fint med noe kjøttkaker og brun saus, ikke sant? spør Knut spøkefullt.

Det er ikke første gang gutta skal ut på isen under Paralympics. Faktisk er de så erfarne at det ikke er så lett å holde tellingen på hvor mange års deltagelse de har bak seg:
– Det blir vel tredje gang… Eller fjerde? Hvis du teller med Salt Lake? spør Morten.
– Ja, så da blir det femte gangen min? svarer Knut.
– Vi begynner jo å bli de eldste på laget nå! sier Morten.

Selv om tallene ikke sitter forrest i pannebrasken, betyr ikke det at Knut og Morten ikke syns det er stort å delta i Paralympics:
– Paralympics fører til mer fokus på idretten vår. OL er liksom større enn alt annet, det er større enn EM og VM. Også er det mer som skjer rundt, en større ramme, mer publikum, media, rett og slett mer prestisje.– Det er moro for oss, at det er en slags oppsving hvert fjerde år når det nærmer seg OL-sesong og det bygger seg opp mot paralympics, legger Knut til.

– Så er det den OL-medaljen eventuelt, som står øverst.. sier Morten.


Vi ønsker dem lykke til i Paralympics som begynner 8. mars i 2018!