At de brenner på gårder i Trøndelag, er gammelt nytt. Men noe har tydeligvis skjedd. Folkene i stabburet på Hjelseng gård i bakkene ovenfor Stjørdal brenner nemlig helt åpenlyst. De har både hjemmeside og kontaktinfo, og likevel kommer ikke lensmannen på døren.
Så er det heller ikke sprit de brenner – selv om produktet deres godt kan brukes i karsk. Det er kaffebønner.
– Mikrobryggerier for øl har vært en trend i flere år. Nå kommer kaffe. Det er en del av trenden med at folk blir mer smaksinteresserte. Og folk er jo sykt opptatt av kaffe, sier Kristian Helgesen.
Den tidligere VG-fotografen hadde lyst til å starte for seg selv da han flyttet hjem til Nord-Trøndelag. Der slo han seg sammen med en annen hjemflyttet sambygding, Renate Aune, og resultatet ble Langøra kaffebrenneri.
Prøvesmak før brenning
Det lille brenneriet er en fotograf verdig. Ikke bare er det en del av Hjelseng gård, hvor du også finner bryggeri, krambod og gårdsmuseum. Kaffefolket har også installert seg i det aller vakreste huset på den rødmalte gården, det 150 år gamle stabburet.
Kristian Helgesen tar en sup under cuppingen.
Idar André Ellingsen noterer sine egne tanker underveis.
Foto: Gry Traaen
Der starter de brenneprosessen med cupping – eller prøvesmaking på godt norsk.
På en benk står seks kopper med ulike versjoner av håndbrygget kaffe, som Renate, Kristian og Idar André Ellingsen kretser rundt med hver sin spiseskje.
De slurper verre enn et helt aldershjem. Harde, brå og raske slurp. Hhvutt! Hhvutt! Av og til havner et stikkord eller to på notatarkene.
– Alle bønner er forskjellige. Nå går vi gjennom seks forskjellige brenneprofiler for å finne ut hvilken som får frem det aller beste i akkurat denne bønnetypen, forklarer Idar, som kombinerer brenning i Langøra og baristajobb på Scandic Nidelven, som brenneriet også leverer kaffe til.
Han kan virkelig sies å kombinere jobb og fornøyelser. Ikke bare er han tidligere norgesmester i kaffesmaking. 36-åringen er også så lidenskapelig opptatt av kaffe at han er kvalifisert for koffein-nerdenes egen «mile high club» – han har håndbrygget sin egen kaffe om bord i et fly – i lufta.
Kaffebrenneriet holder til i det gamle stabburet på Hjelseng gård. Foto: Gry Traaen
Ifølge bodøværingen er den nitide cuppingen kanskje den viktigste forskjellen mellom industrikaffe og den de lager i de små brenneriene.
– Vi gjør vårt beste for å virkelig få frem potensialet til hver enkelt bønnetype. Og vi blander aldri ulike bønner. Vi vil ha særpreg, sier han.
Infrarød stråling
Når den ultimate brenneprofilen er funnet, varmes brenneren, og Renate henter sekkene med bønner fra låven. Den digre maskinen rumler og bråker, og en eim som av brent popcorn fyller stabburet.
– Det lukter alltid sånn her inne. Men jeg har fått høre fra naboene at det dufter deilig kaffe borte hos dem. Så det er sikkert bare at lukten blir vel intens her, sier Renate.
For Idar er brenningen selve høydepunktet i arbeidet på Langøra. 10 kilo av gangen går inn i den sølvglinsende Diedrich-brenneren, hvor bønnene møtes av gass og infrarøde stråler.
– Det er i brenningen at magien skjer, sier han.
– Da skjer en masse kjemiske reaksjoner, og smaker utvikles og forsvinner hele tiden.
En ny ladning kaffebønner fra Rwanda. Foto Gry Traaen
Etter et snaut kvarter er bønnene ferdig brent. En grå sky av røyk velter ut idet de fosser ut av trommelen og ned på brettet hvor et blandeblad roterer sakte i retning med klokka.
De er lyst brune, fortsatt varme, og forhåpentligvis helt herlige. Det er tross alt eksistensgrunnlaget til brennerier som Langøra, at stadig flere av oss er villige til å betale litt ekstra for god smak.
– Alle drikker kaffe. Vi er lidenskapelig opptatt av det, og har lyst til å gjøre alt for å komme frem til den optimale kaffekoppen, sier Kristian, og legger til:
– Når du først skal drikke kaffe, mener vi at den bør være skikkelig god.
Du kan nyte kvalitetskaffen fra Langøra kaffebrenneri hos Scandic Nidelven.